Vaner er notorisk vanskelig å bryte. I alle fall for meg når jeg tilsynelatende er en typisk vanedyr. Jeg hadde faktisk ikke der, men jeg har bevist at det motsatte, på ingen usikre vilkår nylig. Det er først og fremst mine spisevaner som har vist seg svært vanskelig å skifte. Jeg bestemte meg for en stund siden at det var på tide å slanke bort noen unødvendig vekt som misspryder min ellers ganske välstöpta kroppen. Men å få til gå ned i vekt bevist langt kinkig enn jeg først hadde trodd. Faktum er at jeg har en spesiell forkjærlighet for snacking mellom måltidene litt. Tidligere har det ikke vært et problem, men mer nylig har vært min hemmelighet snack ånd begynt å forlate sine spor. Jeg tror jeg ville raseri noen relativt raskt hvis jeg kunne bare ikke motstå det der småsnaskandet. Men det er ikke lett, dessverre, får jeg ganske sulten nemlig (quite a bit som er) noen mer eller mindre hele tiden. Kanskje jeg burde begynne å røyke, så jeg har ingenting å tukle med eller tygge på i stedet for den allestedsnærværende sandwich-spising.

Det som virkelig bestemmer verdien av ting? Jeg må innrømme at jeg selv om jeg studert mye av økonomi er vanskelig å forstå hvordan et marked fungerer. I de fleste tilfeller, med mindre det handler om, fra mitt perspektiv, større transaksjoner som salg eller kjøp av bolig, aksepterer jeg oftest en, prisen for å bli tildelt uten å vurdere saken i betydelig grad. Området at jeg egentlig har mest orden på plater og andre musikkrelaterte ting. Hvor mye disker og andre kostnader, dersom de er rimelige og hvis de vil gå opp eller ned i fremtiden. Jeg har et lidenskapelig forhold til musikk så det er ikke så rart at jeg er godt klar over dette området. Men det er noen spesielle forhold i markedet for brukte CD-er akkurat som de gjør på resten av markedet. Ta en berømt artist eller gruppe, som regel, deres tidlige verker, eller noe uvanlig flat (trykket i få eksemplarer) som er vurdert som best av kjennere som er verdt mest. Men det finnes også tilfeller der en reell dårlig plate kan være verdt skandaløst mye penger på grunn av noen trivielt som et navn eller sangtittel er feilstavet på omslaget. Noen ganger kan folk spekulere at en person som jobber på utskrift selskap som gjør cover av platen (dette er bare et eksempel) bevisst skrive klimakteriet stedet for Kanye West som forfatter av en sang som han forventer at noen vil blir surt (sannsynligvis Kanye), vil tiden være notert og de få platene med filt press ikke beslaglagt og ødelagt vil være verdt veldig mye penger. Det kan være slik.

Nei, jeg mener … Vel, det var det jeg mente. Hva annet ville det være veldig, ser jeg ikke. Kortene er blandet bort, virker det absolutt slik. Det er min tro at folk blir stadig mer forvirret. Hvordan vil de vite hva som er hva lenger, som er opp ned og skille urinveisinfeksjon som zucchini. Det er vanskelig, og synes ikke å gjøre det mye enklere heller, ikke i overskuelig fremtid, uansett. Men hva kan du gjøre? Jeg ærlig vet ikke. Lenge tenkte jeg at noen form av et kit kan være løsningen. Men nå har jeg i økende grad begynt å tvile. Det kan ikke være i stand til å sortere ut alle endene så lett. Jeg antar jeg bare undervurdert dette hele problemet. Det kan ikke tjene på så mange andre måter. Nå betyr ikke disse komplikasjonene gjør det helt umulig å lage en liten ut, men det vil nok ta noen innsats for at det skal gå hele veien.

Jeg er alltid en eller annen måte mistenker at det var bedre, tilbake i en fjern, men tidsmessig ubestemt fortid. Egentlig er det kanskje ikke så rart at jeg hadde på meg noe slikt. Fordi jeg er ekstremt glad i historiske kostyme dramaer. Trolig fra det har jeg lastet ned min skjev form av tidligere århundrer. Et bilde, en verden befolket av flotte og pryde damer og elegant offiserer som mister Darcy (hvis han var offiser Jeg husker ikke riktig). I virkeligheten var det nok ikke så mye morsomt og romantisk. Majoriteten av befolkningen var vel nesten pengelens og lider av skjørbuk og benskjørhet og ellers ubehagelig. Nei, det var sannsynligvis ikke veldig hyggelig ganger for om lag 95 prosent av befolkningen. Men det er selvfølgelig er elendighet sjelden portrettert i dyre Hollywood eller BBC produksjoner, selvfølgelig, ingen hvor er konger og dronninger og Mr. Darcy, hvis primære bekymring er om de bør ta en tur rundt på eiendommen eller spille cricket i ettermiddag.

Sosiale konvensjoner og hvordan de endrer seg over tid har alltid fascinert meg. Noen ting, fenomener og atferd som er opplagte nå være helt uakseptabelt hvis ikke utenkelig ikke altfor lenge siden. Så er det selvfølgelig enkelte ting at noen mennesker synes å ha noen tvingende behov for å gjøre nettopp fordi de tror de provoserer andre mennesker og utfordre konvensjoner, selv om det egentlig bare irriterende og latterlig. Bare ta alle ohängda unge mennesker som føler et desperat behov for å engasjere seg i seksuell aktivitet i enda en meningsløs reality show på TV. Er ikke tid til denne typen TV-programmer og snarveier til kort berømmelse ennå? Jeg kan delvis forstå oppførselen til den slags, vakte oppsikt, og selv sjokkert på en gang. Nå føler jeg imidlertid mest sliten, pinlig og unødvendig. Jeg ønsker meg nesten en umiddelbar feil i gule flekken når et slikt program vises i tabellen slik at jeg kan se. Jada, er det bare å skifte kanal. Egentlig er det mest urovekkende at jeg fortsatt bryr meg om rotet. Jeg burde ikke engang bry meg med tull.