Vaner er notorisk vanskelig å bryte. I alle fall for meg når jeg tilsynelatende er en typisk vanedyr. Jeg hadde faktisk ikke der, men jeg har bevist at det motsatte, på ingen usikre vilkår nylig. Det er først og fremst mine spisevaner som har vist seg svært vanskelig å skifte. Jeg bestemte meg for en stund siden at det var på tide å slanke bort noen unødvendig vekt som misspryder min ellers ganske välstöpta kroppen. Men å få til gå ned i vekt bevist langt kinkig enn jeg først hadde trodd. Faktum er at jeg har en spesiell forkjærlighet for snacking mellom måltidene litt. Tidligere har det ikke vært et problem, men mer nylig har vært min hemmelighet snack ånd begynt å forlate sine spor. Jeg tror jeg ville raseri noen relativt raskt hvis jeg kunne bare ikke motstå det der småsnaskandet. Men det er ikke lett, dessverre, får jeg ganske sulten nemlig (quite a bit som er) noen mer eller mindre hele tiden. Kanskje jeg burde begynne å røyke, så jeg har ingenting å tukle med eller tygge på i stedet for den allestedsnærværende sandwich-spising.